Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Afterski

Hvis du spør ti personer hva de forbinder med ordet «afterski», får du sannsynligvis en del forskjellige svar.

 

Afterski.jpg

Av Erik Wallentin, kategorisjef for alkoholholdige drikker i Servicegrossistene

 

Kanskje er det et flertall for dansing i slalåmstøvler på tjukke furubord med rungende allsang til Freddy Kalas & Co, og strie strømmer med shots og øl i plastglass. Men afterski er ikke bare hva det en gang var. Og en gang var det også noe helt annet.

 

En forløper

Min mor kan fortelle om skiturer i lysløypa etter arbeidstid, og deretter dans på Sporten i beksømstøvler og stramme strekkbukser. Vi snakker 40/50-tallet. Og drikking? Nei, eller jo, det var jo kakao, da. 

 

Tidlig utgave

Først på 60-tallet begynte afterski å ta den formen vi kjenner i dag. Det kom nok fra alpene med nedoverbakker. Midt i bakken med utsikt over St. Anton ligger Krazy Kangaruh. Med sin store og solfylte uteplass, har dette vært ett av de aller heteste siden 1965, og her er det fortsatt full fest fra før fire. Her hadde jeg mine første helstøpte afterski-opplevelser tidlig på åttitallet. Bartenderne serverte Apfelkorn fra flasker som sto i snøen, og man ble litt drøy på sporet ned bakkene til byen etterpå.

 

Fellesnevneren

I dag kan afterski være så mangt. En fellesnevner er selvsagt at gjestene har skiantrekk. Man skal i hvert fall se ut som om man kommer rett fra bakken. Afterski er musikk, og afterski er drikke, og ikke mat. Det bør være høy stemning før fire, men kan godt rundes av før ni. Mange skal jo i bakken neste dag også. 

 

Avartene

Ikke alle vil danse på bordene og helle inn øl og shots til høy partymusikk. Noen vil ha lun atmosfære med peis, dype stoler, dempet musikk og mer raffinerte smaker i glasset. Noen vil sitte i solveggen med en kopp varmt, krydret, og noe spennende sterkt i. Men fortsatt i skiantrekk, og med røde kinn og rufsete sveis.

 

Fritt fram

Noen har skjønt at man ikke trenger skiløyper for å skape afterski-opplevelser. Du kan gjøre det midt i byen eller ved kysten. Så lenge resten av oppskriften er fulgt, og afterski er så tydelig kommunisert at gjestene kommer i rett antrekk, er stemningen satt og festen kan begynne. Og både driver og gjestene ser gjerne at serveringen går fort unna.

 

Tempo

Høy omsetning krever lite jobb pr. solgte enhet, og det er vel ikke bare smaken som har brakt halvlitere og diverse shots opp på afterski-toppen. Å mikse drinker og cocktails tar tid og ressurser, og krever gjerne glass du helst ikke vil se i knas under slalåmstøvler. Aperol Spritz har for mange blitt et kompromiss. Du får til og med ferdigblandede utgaver som kan slås rett i et glass med isbiter og en appelsinskive. Er partyfaktoren høy nok, kommer du unna med plastglass. Aperol har slått såpass an at noen mener den allerede er litt passé. Sitronlikøren Limoncello er et alternativ på vei opp. Ferdigblandede drinker finnes i alt fra glassflasker til boks og papp, og nå også på 20-liters engangsfat. Det er etter hvert mye å velge i som kan serveres raskt.

 

Sunn trend

En trend som også er på frammarsj er NOLO. Begrepet stammer fra Storbritannia og betyr alkoholfritt (NO) eller lav alkohol (LO). Det har etter hvert kommet mye god alkoholfri øl på markedet, og selv «brennevin» som gin og rom finnes uten alkohol. I hvert fall noe som smaker ganske likt når du blander en drink. Ferdigblandede drinker har gjerne også lavere alkohol enn tilsvarende som blandes i baren. Dessuten har utvalget av shots med lavere alkoholprosent økt betraktelig. Fordelene er mange. Lavere eller ingen alkohol gir langt billigere råvarer og høyere marginer, mens gjestene holder seg lettere på beina både på afterski og i bakken dagen derpå.

 

Raffinert og eksotisk

Jo bedre armslag og sittekomfort, jo høyere standard forventes det på både innholdet og innpakningen. Fortsatt kan det gjøres såpass enkelt som det tross alt er å servere et glass frisk hvitvin eller noe musserende. Men her vi mange gjester også la seg friste av spennende drinker, gjerne med litt eksotiske brenneviner som Pisco og Mezcal. Brun rom er på vei opp, og er et godt utgangspunkt for drinker som kler en lounge-utgave av afterski. Cognac med sødmen fra amerikanske eikefat likeså. 

 

Varmende

Vi kommer selvsagt ikke utenom de varme drikkene, som slår an både utendørs og innendørs. Irish Coffee er kanskje det første mange tenker på. Eller glühwein – glohet vin med krydder – som ikke trenger å begrenses til nellik, kanel og sitrus. I tillegg kan du kombinere elementer fra irish og glühwein, eller bytte ut kaffen med varm kakao. Og så videre. Og dermed er ringen sluttet, og tankene går igjen til min mor og dansen på Sporten på 40/50-tallet. Med varm kakao.

 

Les også:

Champagne til fest og feiring

Hvordan får man skjenkebevilling?

Vin til vegetar og vegan