Champagne til fest og feiring

Av Erik Wallentin, kategorisjef for alkoholholdige drikker i Servicegrossistene

Et grunnkurs

Få begreper er vel så uløselig knyttet til fest og feiring som Champagne. Men det er ikke Champagne alt som bobler, og vi har kanskje også arvet en og annen uvane fra generasjonene før oss. Her skal du få et lite grunnkurs før du spretter neste kork.

Vindistriktet Champagne
Kjører du et par timer østover på A4 fra Paris, kommer du til byen Reims. Herfra og ca. 10 mil sørover strekker det seg et bølgende landskap med grønne åser og vinranker. Dette er vindistriktet Champagne. Her har de enerett for hele verden på begrepet Champagne. Ingen musserende vin får hete Champagne hvis den ikke er laget på riktig måte, av de rette druesortene, dyrket her.

Unik kombinasjon
Det som gjør Champagne både unikt og relativt dyrt, er kombinasjonen av druesorter, det kjølige klimaet, den kalkrike og drenerende grunnen og den tidkrevende produksjonsmetoden. Det finnes enormt mange produsenter i området. De største og mest kjente Champagne-husene kjøper storparten av druene fra de mange vinbøndene. De senere årtiene har flere og flere av bøndene begynt å produsere ferdig vare selv, i stedet for å selge druene.

Årgang eller ikke
Været og vekstvilkårene kan være ganske forskjellige fra år til år. De store husene lager sin basiskvalitet som en blanding av årganger med ulike egenskaper, for å gjøre husstilen så lik og gjenkjennelig som mulig. Men de beste årgangene får gjerne skinne alene. Står det årgang og kanskje også navn på vinmarken på etiketten, skal innholdet normalt ha en høyere kvalitet og koster gjerne deretter.

De tre druene
Med noen få unntak er all Champagne laget av en eller flere av de tre druesortene Chardonnay (hvit), Pinot Noir (rød) og Pinot Meunier (rød), og vinen er fortsatt hvit. Saften i røde druer er like lys som i de grønne druene. Fargen sitter i skallet, som siles raskt vekk etter en skånsom pressing.

Boblene
Boblene dannes i flasken etter tapping ved at det tilsettes en liten dose sukker og gjær. Gjæringen skaper kullsyre, og denne gangen blir den fanget i flasken. Det sies at det dannes ca. 30 millioner små bobler. Samtidig dannes det bunnfall av gjærrestene, som må lures ut av flasken før den korkes for siste gang. Det er en tidkrevende prosess. Smeller du korken i taket, mister du en del av den deilige kremete munnfølelsen boblene gir. I tillegg til å risikere å skade noen. Klarer du å smyge av korken med minst mulig lyd, får du mere bobler å nyte i munnen.

Glassets rolle
De høye og smale glassene er laget for å holde lenge på boblene. Men de smaleste holder også tilbake de deilige duftene, som kan spenne fra epler, sitrus og blomster til nøtter, sopp og brøddeig. De bør uansett ha innsving mot toppen, for å hindre duftene i å rømme over kanten før de når nesen. Du kan med fordel velge enda bredere glass, gjerne de samme du ville drikke andre viner av. Men de brede og flate glassene noen sverger til, må antakelig være for de som verken liker boblene eller duftene.

Salige syrer
Gjennom den langsomme modningen av druene i så kjølig klima, dannes det ekstra mye smaksstoffer i druene, og samtidig utvikler de et høyt syrenivå. Disse komponentene er i perfekt balanse og gjør Champagne til en i særklasse anvendelig matvin. Den som synes Champagne er i sureste laget kan vurdere ett eller flere av disse tiltakene: Spise noe til, ikke servere den fra fryseboksen, bruke videre glass, trene mer.

Viktige begreper for champagnekjennere:
Søthetsnivå (antall gram tilsatt- eller restsukker pr. liter): Demi-sec/Doux – Halvsøt/søt. Fra 35 g/l og oppover Sec – kalles tørr, men oppleves nok som halvtørr. 17-35 g/l Brut – relativt tørr, opptil 15 g/l

Extra Brut – opptil 6 g/l

Ultra brut, Brut nature, Brut integral – opptil 3 g/l

Brut zero, Non dosé – 0 g/l

Lag feststemning med sablering!

Visste du at...

Du kan bruke nesten “hva som helst» til å sablere med. Hvis du ikke har champagnesabel, er baksiden av en kokkekniv kanskje best for en nybegynner. Med litt trening kan du bruke det meste så lenge gjenstanden har en hard kant: En smørkniv, skaftet på en teskje, en vinopptrekker... Så lenge du kan holde i den med et fast grep, er det ingen sak å imponere.

1. Ta av folien. Studer flasken og finn skjøten i glasset, som går på langs av flasken. Sikt deg ut treffpunktet: Det bredeste punktet på flaskehalsen, rett under korken, og i glass-skjøten.
2. Bruk baksiden av kniven. Hold med et fast grep og før den langs flasken med en rask og bestemt bevegelse mot treffpunktet. Hold farten og tenk at du skal forbi!
3. Pass på bakgrunnen og hold glassene klare!