"Underdog"-bæra

Hørt om bæret slåpe? Eller har du noen gang kjøpt en kurv med stikkelsbær? Det er litt rart: Nordmenn elsker bær, men på butikken har en vanlig forbruker forbausende få varianter å velge i. Her ligger et stort potensial for deg som er kokk: Gjennom Fantastisk Fersk hos Servicegrossistene får du tak i det meste!

Det er spesielt tre bærtyper som har vekket interesse blant forskere og kokker i de siste årene: Tindved, svarthyll og aronia/svartsurbær er sorter som man spår kan få en større plass i fremtidig matproduksjon.

Et lite leksikon av «sære» bærtyper:

Hva med å servere en litt «off» bærsort som et annerledes-innslag på et fruktfat, drysse en håndfull over en sommerlig salat, lage en eksotisk gelé eller gi en likør eller en drink en liten fargeklatt? Snart begynner bærsesongen for fullt. Er du klar til å utforske den?

Klar for å utforske disse mer? Fra venstre: Tindved, tranebær og stikkelsbær. (Foto: Norrek og frukt.no).

Havtorn/tindved

Oransje bær som vokser på stikkende busker/småtrær ved elveos og på strender over hele landet. Økende bruk i Norge. Fruktene har en aromatisk, syrlig smak og varmebehandles ofte før konsumering. 

Egner seg til: Saft, syltetøy, gelé og til smaksetting av brennevin.

Stikkelsbær

Som navnet hinter om, vokser dette bæret på stikkende busker. De finnes i flere ulike varianter; grønne, gule, røde eller hvite bær av forskjellig størrelse.

Egner seg til: Gelé, til saft og til sylting. Kan også brukes i paier og kaker. Deilig som garnityr til kjøtt og fiskeretter og er et «litt annerledes» innslag på fruktfatet.

Tranebær

Kan nesten sammenliknes som den amerikanske varianten av tyttebæret, i hvert fal når vi ser på bruksområdene.

Egner seg til: Som gelé eller syltetøy, i salater og i amerikanskinspirerte stuffings. Er også vanlig å bruke i tørket tilstand i musli, i bakst og i salater.

Aronia/Svartsurbær

Et «up and coming»-bær. Stadig flere hageeiere får øynene opp for disse bærene som pryder mang en hagehekk.

Egner seg til: Som gelé eller syltetøy, som saft eller likør.

Svarthyll

Hylleblomstene har lenge hatt en – ja; blomstring – i saft, likører og siruper, men i den siste tiden har også bærene fått en vekket interesse. Både hyllebær og blomster må ikke spises rå, men skal kokes før konsumering.

Egner seg til: Som syltetøy, som te saft eller likør.

Slåpetorn

Små, blå steinfrukter som vokser på en tornefull busktype. Vokser vilt i hele Sør-Norge.

Egner seg til: Til likør og en vin som kan minne om portvin.

Morbær

Et av de såkalte «superfruktene». Bærene er saftige og ligner bjørnebær. Den finnes i flere varianter: Sort, hvit og rød, med litt ulike egenskaper.

Egner seg til: Sort morbær: Syltet. Rød morbær: Spises rå og i bakverk og syltetøy.

Åkerbær

Mørkerøde bær, ligner molter. Finnes enkelte steder i Sør-Norge, men er vanligere i Nordland, Troms og Finnmark. 

Egner seg til: Sylting.

Jostabær

En krysning mellom solbær og stikkelsbær. Ser ut som solbær, men bærene er litt større. Syrlige, saftige og aromatiske bær.

Egner seg til: syltetøy, saft, desserter, smoothies og friske salater, til likører og vinråstoff.

Gojibær

Et av de såkalte «superbærene» som har gått sin seiersgang i helsekostverdenen. Mest brukt i tørket versjon.

Egner seg til: Som topping på salater og smoothies, i konfekt og bakst.

Kiwibær

Likner på kiwien – i mini-versjon, og med et glatt, grønt og spiselig skall. Søt og litt syrlig smak.

Egner seg til: Kan spises rå til både fisk, kylling og hvitt kjøtt. Del dem i skiver og server dem i en salat, som topping i en smoothiebowl eller når du skal pimpe opp en kjøleskapsgrøt eller en eksotisk drink.

Loganbær

En krysning mellom bjørnebær og bringebær. avlange, vinrøde, meget aromatiske og velsmakende

Egner seg godt til: Marmelader, saftkoking og vinproduksjon.

"Vanlige" bær som er lett å glemme:

Tilgjengelige bær, men ikke alltid lett å ta i bruk, med mindre man har en god plan. Fra venstre: Bjørnebær, rips og solbær. (Foto: frukt.no).

Rips

Rød, rund og syrlig. Forekommer også i hvit versjon. Inneholder mye pektin og er lett å lage gele av. Høyt syreinnhold.

Egner seg til: Gelé og syltetøy, i paier, kaker og desserter.

Bjørnebær

Dette bæret kjenner vi jo godt til, men vi glemmer kanskje å ta det i bruk? – Tips: Finner du oppskrifter på «dewberry» på nett, kan du teste ut med norske bjørnebær i stedet. Det er omtrent det samme bæret.

Egner seg til: Som syltetøy, i paier, kaker og desserter. Obligatorisk som lune bær på is.

Boysenbær

Store bær, veldig like bjørnebær, men ofte søtere og litt mer kjøttfulle og aromatiske.

Egner seg til: Som syltetøy, i paier, kaker og desserter.

Solbær

Aromatiske bær som oser sol og sunnhet. Et svakt bittert bær med mange bruksområder.

Egner seg til: Som syltetøy og gelé, som saft og vin. I smoothies og iskrem, i paier, kaker, konfekt og desserter. 

Skogsblåbær

Et av de mest næringsrike bærene vi har! De har kort holdbarhet i fersk tilstand, men kan kjøpes frosne året rundt.

Egner seg til: I syltetøy, i kaker og i smoothies.

Allemannsretten i Norge

I Norge kan man plukke ville bær, sopp og blomster i utmark, som man enten kan spise på stedet, ta med seg eller selge – så lenge det skjer «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». For molteplukking gjelder egne regler: I Nordland, Troms og Finnmark har grunneieren adgang til å forby plukking på områder der molten har særlig økonomisk betydning. (Fra Store Norske Leksikon, snl.no)

Logg deg inn og ta en titt på ditt vareutvalg på sg.no. Noe du savner? Ta kontakt med din lokale grossist, så hjelper de deg med å finne det du ønsker deg.

Last ned oversikten vår over de vanligste bærene i Norge her.

Kilder: frukt.no, snl.no, planteportalen.no