Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Smarte miljøvalg i restauranten

Smarte miljøvalg i restauranten

Finnes det noen enkle tips, råd eller regler vi kan følge? - Eller inspirasjon til en grønnere servering? Noen valg er enkle å ta, andre er mer kompliserte. Hvilke valg gir det laveste karbonavtrykket?

Storfe eller kylling?

Med storfekjøtt som den største klimasynderen, er kylling et langt mer klimafornuftig valg.

Melk eller vegetariske alternativer?

Melkeprodukter er ikke det aller verste vi kan servere, men skal man tenke i et rent klimaperspektiv, vil vegetarprodukter trumfe melk.

Tips: Det kommer stadig nye vegetarbaserte melke-etterlikninger på markedet, med ulike egenskaper, som skal dekke behovene for melkeproduktene vi er vant til å bruke. På tide å teste ut nye produkter?

Meierismør eller margarin?

Margarin er produsert på vegetariske planteoljer, og vil være det fornuftige valget her. Faktisk har margarinet bare halvparten av miljøpåvirkningen til meierismøret.

Ris eller poteter?

Du vet sikkert svaret allerede: Det er den kjære, norske poteten. Ris dyrkes i vann, og senere forskning viser at store rismarker slipper ut mye metangass. Ris går dessuten ofte gjennom foredlingsprosesser og transporteres langt.

Lokal eller importert tomat?

En tomat eller en agurk som dyrkes i drivhus om vinteren, modnet ved hjelp av kunstig belysning, krever mye energi. En importert tomat kan dermed være bedre for miljøet, selv om den transporteres helt fra Spania.
Men: Teknologien innen drivhusdyrking er i rivende utvikling i Norge. Flere gartnerier jobber med gjenbruk av varme og vann, eller med energiutveksling med andre bedrifter.

Ferdigfonder eller lage krafta selv?

Ferdigsauser som lages i større partier kan samlet sett spare energi. Men: Koker du kraft på rester, avkutt og knoker, motarbeider du samtidig matsvinn, og du unngår unødvendig frakt og emballasje. I tillegg skaper du noe unikt som gir en god historie til gjesten!

Fra forskning.no:
«...Og det er faktisk slik at selv om vi har mulighet til å kjøpe norske epler, importeres rundt 13,4 millioner epler årlig. Det viser at vi som forbrukere må ha en større bevissthet rundt dette. Skal vi leve bærekraftig, må vi kjøpe norske grønnsaker og frukt når de er tilgjengelige.»

190521_Kantine_bilde2_(Serveringsgrossistene).jpg

Kilder: forskning.no, frukt.no, unileverfoodsolutions.no