Hvilke overskuddsvarer kan fryses?

La oss få nevnt det først om sist; når man driver med storhusholdning bør man i utgangspunktet ikke gjøre innkjøp av mat med tanke på å fryse den ned. I størst mulig grad bør varer brukes opp så ferske som mulig. Din lokale grossist fungerer gjerne som ditt fjernlager! Har du likevel litt ekstra, og du vil unngå svinn, er det kjekt å vite om mulighetene. 

Kaker og bakevarer

Bakst har ofte god holdbarhet i fryst tilstand, spesielt hvis du venter med krem og topping til etter opptining.

Kjøttprodukter

Ferskt kjøtt vil alltid gi de beste smaksopplevelsene, men ser du deg nødt til å lagre kjøtt over lengre tid, er dypfrysing en løsning. Mikroorganismene går i dvale, og alle mørningsprosesser som forårsakes av enzymer i kjøttet stoppe. Det er derfor viktig at kjøtt som dypfryses er helt ferdig mørnet.

Husk: Aldri prøv å ‘redde’ kjøtt som er i ferd med å gå ut på dato – eller allerede har gått ut på dato – ved å legge det i fryseren. Så fort tiningen starter, vil mikroorganismene våkne til live igjen, og aktiviteten vil starte opp igjen ‘der den slapp’.

Fisk og sjømat

Hvis sjømaten skal lagres mer enn noen få dager, er fryseren stedet. Fisk som skal fryses må renses og vaskes. Fersk fisk og sjømat bør fryses raskest mulig ned til under 18 minusgrader, og tines langsomt opp igjen i kjøleskap. Anbefalt lagring av frossen, mager fisk er seks måneder og anbefalt lagring av frossen, fet fisk er tre måneder.

Tips: Det beste er å gjøre fisken mest mulig gryteklar. Da er den enkel å bruke til ulike fiskeretter.
Får du tilgang på fersk fisk? Rens den og frys den ned med én gang, så sant den ikke skal brukes umiddelbart.

Grønnsaker

De aller fleste grønnsakene bør forvelles før frysing. Den varmebehandlingen en forvelligsprosess gir, har betydning både for næringsinnhold, farge, konsistens og aroma. Ikke minst stopper enzymene å utvikle seg i varen, og man hindrer forskjellige kjemiske forandringer under lagring og ved opptining. Anbefalt lagring av frosne grønnsaker er opp til et år (fra sesong til sesong). Rå rotgrønnsaker og løk trenger ikke fryses, men trives best på et tørt, kjølig og mørkt lager.

Smart:

• Frys ned bløtlagte bønner: Tørkede bønner smaker ofte bedre enn de hermetiske, men krever mye forarbeid. Gjør du denne jobben i større kvanta, kan de fint fryses ned i porsjonspakker til senere bruk.
• Kutt og bland frukt, grønnsaker og bær til dine egne smoothie-blandinger. Pass bare på god hygiene og emballasje!
  
  

Frukt og bær

Skal du fryse ned bær, bør du være klar over at bær sjelden blir like spenstige og fine som når de er ferske. Tyttebær er et unntak. De holder seg friske, hele og fine, selv etter et lengre opphold i fryseren. Anbefalt lagring av fryste bær er opp til et år (fra sesong til sesong).

De fleste er nok enige i at skogsbærene vi har her i Norden er uslåelige på smak. De er også ypperlige å fryse ned!

Bærtips fra frukt.no:

• Singelfryste bær: De peneste pyntebærene får vi ved at de fryses ned hver for seg, gjerne med hamsen på, på et brett, e.l. Når de er fryste, tas de over i en boks eller et glass og legges tilbake i fryseren. Da får du dekorative bær til pynt til kaker og desserter. Bærene tines langsomt i kjøleskap.

Mange frukter er ømfintlige til for lave temperaturer. Noen som tåler litt; Epler, pærer, banan (uten skallet), melon med fast fruktkjøtt (ikke vannmelon). Frukt og grønt med mye vann bør ikke fryses og tar skade av for lave temperaturer. Kjøp heller lite og ofte, – på den måten unngår man å måtte kaste. Dette gjelder blant annet: Agurk, vannmelon, ‘myke’ urter, squash og aubergine.

Les også: Enkle grep som reduserer matsvinn og øker fortjenesten

Supper og sauser

Når du vet du skal fryse ned egenpreparert mat, bør du være litt ekstra nøye med hygienen i tilberedningen, og i størst mulig grad holde nivået av mikrober og bakterier nede. Sørg også for å registrere mengdeforhold av ingredienser og innhold av allergener, og vær nøye med merkingen på forpakningen. Les mer om dette i del 2 av denne artikkelserien.

Generelle råd om matoppbevaring for serveringssteder:

• Oppbevar mat ved trygge temperaturer. Bakterier kan vokse raskt hvis maten oppbevares i romtemperatur.
• Kjøl raskt ned varmebehandlet og lettbedervelig mat til under 4 °C.
• Fordel maten i mindre porsjoner, slik at den kjøles ned raskere.
• Mat du har laget kan ha kort holdbarhet. Merk maten så du vet hva det er og hvor lenge du kan bruke den.
• Tin mat i kjøleskap eller kjølerom og ikke i romtemperatur.

Usikker på noe? Sjekk Mattilsynets nettside, eller ta kontakt med ditt lokale Mattilsynet-kontor, for å være sikker på at du gjør alt etter forskriftene.

Kilder: matprat.no, godfisk.no, frukt.no, mattilsynet.no.