Myter og fakta om poteten
Poteten er kjent og kjær for oss alle, men hvor godt kjenner vi den egentlig?
Myte: Alle poteter skal tåle lagring
Fakta: De tåler lengre lagring enn annen frukt og grønt, ja, men vaskede eller feillagrede poteter blir fortere dårlige.
Med riktig lagring kan de fleste potetyper nærmest vare i månedsvis. Uvaskede poteter kan lagres lengre, mens vaskede poteter har en mer begrenset holdbarhet, særlig mot våren og lysere tider. På større potetlagre holdes temperaturen på rundt 6-7 °C, i et stabilt klima som er passe tørt og passe fuktig. Dette er grønnsakssentralene og grossistene eksperter på.
Når potetene leveres til serveringsstedet ditt, er kjøla det perfekte stedet for videre oppbevaring. Poteter bør lagres mørkt og kjølig i ca. 4°C, og slik at de ikke tørker ut eller begynner å spire. På matportalen.no kan du kan du lese mer om potetelagring.
Norsk landbruksrådgiving mener at kvaliteten på lagringsevnen påvirkes av:
- Vær -og jordforhold under innhøstinga
- Mekaniske skader
- Modenhet
- Sjukdomssmitte
- Lagerkvalitet
Myte: Groer og flekker på potetene har ingenting å si
Fakta: Feil. Noen skavanker skal du faktisk være litt ekstra obs på
Det er smart å kunne skille sykdomstegn fra skrubbsår. Her er de vanligste skavankene til poteten og hva man bør tenke på:
Lilla er bra
Noen sorter kan utvikle lilla flekker i eller rett under skallet. Lilla betyr antioksidanter, og er kun positivt.
Grønt er giftig
Unngå grønne flekker: – Det grønne er klorofyll, og er i seg selv ikke farlig, men samtidig oppstår ofte stoffet solanin og andre glykoalkaloider, som er giftig i større mengder. Det er mest glykoalkaloider i skallet og rett under, så det er fullt mulig å skrelle potetene og skjære bort utsatte områder. Ved koking av potetene reduseres også innholdet av glykoalkaloider vesentlig. Kast poteten hvis den er grønn tvers igjennom.
Hvordan motvirke grønnfargen: Unngå å oppbevare poteten i noen form for lys. Bladverk, røtter og blomster på potetplanten regnes også som giftige.
Groer
Kan være giftige hvis de spises i store mengder. Hvis du kniper dem av, kan poteten spises. For noen potettyper kan smaken og kvaliteten på poteten bli noe redusert.
Hvordan motvirke groer: Poteten er antakelig blitt lagret for varmt. Sørg for en lagringstemperatur på rundt 4°C.
Brune flekker, sprekker eller hulrom
Er ofte ikke farlige, og kan kuttes vekk. Ofte forårsaket av ujevn vekstrytme.
Myte: Potetrestene skaper mye matsvinn
Fakta: Feil. Det finnes nesten ingen råvare som er lettere å bruke igjen i nye retter som poteten.
Med en liten dose kreativitet, kan den rimelige, allsidige poteten bli lønnsom for kjøkkenet ditt.
Bruk skallet! – det er proppfullt av næring; salte, tørke, grille, sprøsteke.
Mos! Kok potetene møre og lag en mos med nye smaker, bruk i deiger, som jevning i supper og gryter, eller lag potetlomper.
Noen anbefalte typer til mos: Asterix, Brage, Laila, Mandelpotet/Fjellmandel, Pimpernel, Troll, Blå Kongo.
Rasp! – Røsti, raspeball, kompe.
Noen anbefalte typer til rasp: Asterix, Kerrs Pink, Peik, Laila.
Kutte! – I stenger, i skiver, i båter, i terninger, eller lag Hasselback-poteter, spiralpoteter eler kutt poteten i løvtynne skiver.
Noen anbefalte typer til kutt: Asterix, Ostara, Beate, Fovla, Nicola.
Myte: Poteter er kjedelig mat
Fakta: Feil. Finn frem den kreative kokken i deg. - Det finnes en verden av muligheter!
Gjør et søk på nettet, - eller prøv deg på Chat GPT?
Myte: Poteter er tilgjengelig hele året rundt.
Fakta: Riktig!
– Og gen lange sesongen og moderne lagringsteknologi gjør at den også holder seg smakfull, fast og fin lenger. Sett poteten på menyen - året rundt!
Andre ting du kanskje ikke visste om poteten:
Det finnes mange potetsorter vel verdt å teste ut.
Få full oversikt med denne plakaten
Kilder: nlr.no, matportalen.no, matmerk.no, frukt.no