Høstens rotgrønnsaker
Norske rotgrønnsaker er på sitt beste på høsten. De er smakfulle, hardføre og anvendelige, gode hver for seg, men sammen blir de gull.
Her er en oversikt over våre vanligste rotgrønnsaker. Bruk alle eller de du har for hånden, kuttet i terninger, kokt i en god kraft, og det er klart for servering. - Server sammen med godt brød, og du har et festmåltid.
Last ned Servicegrossistenes rotgrønnsakplansje her.
Pastinakk
Pastinakk er en anvendelig grønnsak som kan brukes både i rå og kokt tilstand. Bladene og stilkene kan brukes i salat på våren, og frøene minner om karve og kan brukes som krydder. Roten brukes gjerne som en mos eller pastinakkkrem ved siden av de fleste typer kjøtt.
Gulrot
Gulrot kjenner vi best som den vanlige oransje varianten, men det finnes mange typer på markedet. Det finnes lilla, sort, gul, hvit og oransje, lange og spisse, andre mer butte i fasongen, og noen nesten helt runde. Gulrot er en av de mest brukte grønnsakene i Norge. Den søte og milde smaken på gulrot gjør at den passer i omtrent alle typer måltider. Både som rå, stekt, kokt og syltet.
Kålrot
Størrelsen på en kålrot kan variere fra under 1 kilo til 3–4 kilo. Knollen er hard og fast med en lys gul farge. Kålroten kjenner vi best i stappeform sammen med kjøtt og poteter, og kanskje mest til jul.
Jordskokk
Jordskokken har en frisk og særegen, nøtteaktig smak. Knollene er saftige og sprø og særlig velegnet til råkost og som snacks. De kan kokes hele og brukes som potet eller som spennende bestanddel i puréer, supper og stekte retter. Som ingrediens i wok minner de om vannkastanje i form og konsistens, men har en mer karakteristisk smak. Skallet er tynt og spiselig, men det er også vanlig å skrelle eller skrape det av før tilberedelsen.
Beter
Beter har en søtlig smak og kan brukes på svært mange måter. De fungerer fint som tilbehør, men kan også bære en hel rett alene. Bakt i ovnen, stekt i panne, syltet, most til en fargesterk og fristende puré, eller som suppe. Lag smakfull betechips, eller imponér gjestene dine med en smakfull betetartar.
Også bladene kan kokes og brukes på samme måte som spinat i supper, stuinger og gratenger, eller rå i salater.
Persillerot
Persillerot er en variant av samme art som kruspersille, med opprinnelse i Middelhavslandene. Den har vært brukt i lange tider som krydder og medisin og kom til Skandinavia på 1600-tallet. Persilleroten krever en lun og skjermet vokseplass. Derfor er produksjonen av rotpersille er begrensa av klima til de sørlige og varmeste delene av landet.
Sellerirot
Sellerirot er kanskje ikke den vakreste knollen i grønnsaksskuffen, men bak et hårete ytre, skjuler det seg en kjernesunn delikatesse. Sellerirot-knollen er intens på smak. Skal den brukes rå, bør den rives fint og få et tilbehør som løfter smaken. Ved varmebehandling framheves sødmen og bitterheten dempes. Saltbakt sellerirot passer godt som tilbehør til viltmat.
Oppskrift:
Saltbakt sellerirot
-
- Bruk en stor gryte og legg et raust lag med grovt salt i bunnen.
- Vask og tørk sellerirøttene før de legges i gryten og fyll på med mer salt.
Sette gryten i stekeovnen på 200 °C med lokk i ca 1 time. Stikk i roten for å sjekke at den er blitt mør.
Ta ut knollen og skjær av skallet. Skjær deretter opp i passe skiver, - Eller:
Lag en nydelig mos ved å skjære av toppen, bruk en skje for å ta ut innholdet, rør innholdet med litt smør til ønsket konsistent.
Du finner alt du trenger til høstserveringen på sg.no