Tendenser som skaper trender

En ny generasjon

Generasjon Z er blitt voksne. De stifter familier, hever stemmene sine og står klare til å ta over skuta. Dette er generasjonen som tar fatt på oppgaven med å rydde opp etter tidligere generasjoner, med bærekraft i fokus. De kommer med nye ideer innen matproduksjon og ønsker seg mer lokalprodusert og ærlig mat.

Nyutviklede ingredienser

Produktutviklingen og jakten på superingredienser er i en rasende utvikling. Dette har det kanskje ikke vært så mye snakk om i Norge, men det har hatt et stort fokus hos de store, internasjonale matprodusentene. Det har vært mye snakk om at såkalte funksjonelle ingredienser, som CPG og adaptogener, er på vei inn i maten vår. Mat og drikke skal ikke lenger bare slukke sult og tørste, men gjerne gi en ekstra energiboost eller ekstra næringsrike fordeler.

Produktinnovasjon

Produsenter utvikler seg stadig, og mange produkter tar nye former. Ta for eksempel kyllingkjøtt-etterlikninger: Nå klarer produsentene å forme stadig lengre og troverdige fibre og større biter av produktene. Forskning og utvikling av plantebasert fett forbedrer også smaken og munnfølelsen til produktene. Det er mye som skjer på fabrikk-laboratoriene!

Frukt og grønt med logo

Vi har sett det på enkelte premiumprodukter tidligere: Chiquita bananer, Jaffa-appelsiner og Dole-ananas. Nå blir stadig flere frukt og grønt-produkter markedsført under egne merkevarer. Dette gjør ikke bare produktene mer særegne og eksklusive. Merkevaren gjør det også lettere å fortelle historien bak produktet. Undersøkelser gjort i USA viser at 68 % av forbrukerne er villige til å betale mer for produktet hvis det er markedsført gjennom en merkevare, enn som et umerket produkt.

Protester i matproduksjonen

Det har kanskje gått litt under radaren hos oss, men USA har i de siste par årene hatt bølger av storstreik blant arbeidere hos store matprodusenter. Det handler blant annet om bedring i arbeidsforhold, høyere lønninger og kortere skift. Kelloggs, Mondelez og Frito-Lay, er noen av de store som har hatt streik og produkjonsstans, noe som har hatt en påvirkning på den internasjonale matvaneneindustrien.

Post-pandemisk optimisme

Selv om forbrukerne gjorde det de kunne ved å kjøpe premiumprodukter og støtte det lokale under pandemien, gikk det hardt ut over servicebransjen. Nå fylles kontorene og restaurantene igjen, og verdiene er på vei tilbake der de skal være.

Et matfat i krise

Ekstremvær, krig og energikriser preger nyhetsbildet. Men til tross for død og ødeleggelser, produserer faktisk utsatte områder fortsatt mat. Nå ønsker bransjen å gjøre det de kan for å hjelpe og støtte bønder som lever i kritiske områder over hele kloden. Det har blitt en trend i matbransjen å hjelpe dem som sliter med å få produktene ut i verden. I

tillegg må matprodusenter lete etter alternative ingredienser  til produksjonen sin, og stadig flere selskaper leter etter leveransekjeder innad i eget land.

Visste du at så mye som 80 % av verdens solsikkeolje blir produsert i Ukraina og Russland?

Mat-tiåret vi har lagt bak oss

Matlaging gikk online, bloggere, du og jeg tok over for kjendiskokkene.

Mat ble synliggjort: Vi lærte mer om hva maten inneholder, og hvilken betydning ingrediensene har.

Matvalgene vi tar reflekterer personligheten vår, og du vil helst være beundret. Da er det bra å spise sunt og bærekraftig.

Avokadoen og det sunne fettet var i fokus: Trenddietter og rene råvarer. Men nå er avokadoen blitt stemplet som mer klima-uvennlig, og storhetstiden ser ut til å være over?

Teknologi, apper og matkasser i alle varianter. Tilgang til all verdens menyer, matvarer og oppskrifter på nett, bare et søk unna.

Undersøkelser i USA viser at mange ikke har matlagingskunnskap lenger, for tilgangen til ferdigretter er så stor. Flere sliter med å finne på noe å lage.

Oppbluss av norsk lokalmat: Norsk gin og norske oster er eksempel på to produkter som har hatt en oppsving etter regjeringens satsinger på lokalmat dette siste tiåret.

Konsum av potet gikk mye ned med lavkarbodietter og nye internasjonale retter på menyen.

– Men på tampen av 10-årsperioden: Renessanse for bærekraftsdiskusjonen og spis norsk-kampanjen.

Kilder: fooddive.com, forskning.no