Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Norske epler i glasset

Forfatter: Erik Wallentin

Norske epler i glasset

På bare noen få år har norske epler blitt til drikke i verdensklasse og inntatt de mest eksklusive vinkartene. Råstoffet har alltid vært førsteklasses, men det måtte noen lovendringer til før Norge ble en sidernasjon å regne med.

Bilde: Nils J. Lekve følger med på blomstringen på fruktgården i frodige Hardanger. Sammen med gårdene Syse og Hakastad med Ulvik Frukt- & Cideri, utgjør Lekve gård frukt- og siderruta i Ulvik i Hardanger. (Foto: Hardanger Saft- og Sidefabrikk)

 

Eplekjekk

De siste årene har norsk sider høstet gull i de mest prestisjetunge internasjonale konkurransene. Norske eplebønder har hamlet opp med de store, tradisjonelle sider-landene, som England, Tyskland, Frankrike og Spania. Norske epler har perfekte forhold for å bli god matdrikke. Varme dager gir sødme og aroma, mens kjølige netter gir eplene syrenivået som skal til for at most og sider skal bli frisk og matvennlig. Produsentene har lært gjennom ekspertise fra utlandet og norsk forskning. De har all grunn til å slå seg på brystet.

 

Starten

For omtrent 20 år siden skjedde det mye som skulle få betydning for norske epler i glasset. Monopolet på import og distribusjon av alkohol ble avviklet i 1996. Etter hvert ble det også fritt for alle å søke bevilling for å produsere for salg. Balholm ved Sognefjorden importerte epletrær fra Sør-England og Normandie for å lage sider. Disse sortene har mer bitterstoff enn de norske spiseeplene og kan gi sideren mer dybde og ettersmak. Kort etter startet Egge i Lier pressing av eplene sine på egen gård. Rundt 2005 var en håndfull epleprodusenter i gang med siderproduksjon.

 

Da tok det av

På kort tid ble det mulig å se og smake ulike sidere og andre alkoholholdige epledrikker på gårdene, ikke minst i Hardanger, med sine hundrevis av epledyrkere. Men alt over 4,7 % måtte man dra helt til Vinmonopolet for å kjøpe, og spesielt utenlandske turister himlet med øynene.

Så kom det som skulle sette skikkelig fart på norsk sider:

Etter sterkt påtrykk fra produsentene i Hardanger, fikk man fra 1. juli 2016 selge egenprodusert sider og fruktvin opp til 22 % alkoholstyrke direkte fra gården. Dermed ble det også mer økonomisk forsvarlig å starte opp. De neste tre årene økte salget av norsk sider på Vinmonopolet fra 60 000 til 235 000 liter. I 2020 var antallet produsenter rundt 30, og nye kommer fortsatt til.

 

Hva er sider?

Ordet sider, som skrives med s på norsk, kommer fra det hebraiske ordet sjekar, som betyr sterk drikk. I Spania kalles det sidra og i Frankrike cidre, og en streng definisjon er gjæret råsaft av epler. Det kan være både med og uten bobler. Boblene kommer ved at litt av gjæringen fortsetter i flasken. Mange kaller det også sider når råstoffet er pærer, og noen strekker definisjonen til å gjelde alt av frukt og bær, men da gjerne med bobler, og til og med tilsatt kullsyre. Alkoholprosenten kan være fra ca tre til ti, men til mat fungerer oftest de mellom seks og åtte best. Uten alkohol kalles pressede epler enten most eller jus. Når det tilsettes sukker og vann, kalles det gjerne nektar.

 

Andre sider

Parallellt med utviklingen av siderproduksjon, økte etterspørselen etter mer matvennlig eplemost. Restaurantene ønsket seg bedre alkoholfrie alternativer, og Ringi i Bærum var tidlig på banen med tørr og syrefrisk most med god balanse. Nå er utvalget enormt. Det lages også eplebrennevin og dessertvin av høy kvalitet hos flere av produsentene. Her har Marius Egge vært en pioner. Hans dessertvin Iseple er laget ved at friskpresset eplemost fryses og iskrystallene siles vekk. Det som blir igjen er en kraftig konsentrasjon av sukker og syre, og det går med ca 30 kilo epler til å lage en liter av dessertvinen. Det lages også sider på norske ølbryggerier, men eplene er sjelden norske og framstillingen er mer industriell. Likevel kan de være gode og selger relativt mye, om de ikke alltid er like matvennlige.

 

I stedet for Champagne

På Vinmonopolet er 70 % av sideren nå norsk, og anslagsvis 80 % av denne lages i Hardanger, der det også er en lovbeskyttet merkevare. God sider og most lages flere og flere steder i landet. Balestrand og Lier var tidlig ute, og selv hovedstaden har seilt opp som kilde til den ypperste kvalitet. Martin Bech-Ravn lager sine mange ulike Solhøi-sidere av eplene fra gamle trær i privatpersoners hager. Det bør være en selvfølge, like mye som en glede, at vi nå i mange tilfeller godt kan velge en norsk sider, der vi ellers ville gått for en Champagne.

Her får du tips til vin som passer til den vegitariske menyen