Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

SG.no vil være utilgjengelig 28.jan kl.16 - 30. jan. kl.16 Les mer

Hvordan forholde deg til 'best før'-dato?

Forfatter: Servicegrossistene

'Siste forbruksdag' tilsvarer den absolutte holdbarheten til en vare, og dette skal håndheves strengt. Men hva med den mer svevende ‘best før’-datoen? – Og hvordan skal vi forholde oss til denne i storhusholdningsbransjen?

Matvarer som er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med 'Siste forbruksdag…', etterfulgt av selve datoen. Her er regelen grei; disse matvarene skal ikke selges etter at datoen er gått ut. I følge Mattilsynets retningslinjer, er det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren.

 

"Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger." 

- mattilsynet.no

 

De aller fleste matvarene vi har, blir altså merket med 'best før…' eller 'best før utgangen av…'. Datoen angir hvor lenge varen holder seg i uåpnet forpakning uten å tape kvalitet, i tillegg til eventuell oppbevaringsmåte. Matvarer merket ’best før’ kan selges også etter datoutløp. Det er da butikken eller serveringsstedet som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet.

 

Kjekt å vite:

For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato:

• Frisk frukt og grønnsaker.

• Bakeri- og konditorvarer som stort sett spises innen 24 timer, for eksempel ferske brød.

• Viner, sterkviner og drikkevarer med alkoholinnhold på over 10 volumprosent.

 

Slik skal holdbarheten angis:

• ’Siste forbruksdag…’ for næringsmidler som er lett bedervelige, og derfor raskt kan utgjøre en helsefare.

• ’Best før …’, hvis datoen angir dagen.

• ’Best før utgangen av…’ hvis holdbarheten angir måned eller år.

 

Matvarens faktiske holdbarhet bestemmer hvordan datoen skal angis.

• For matvarer med holdbarhet på under 3 måneder, er det tilstrekkelige å angi dag og måned.

• For matvarer med en holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år.

• For matvarer med en holdbarhet på over 18 måneder, er det tilstrekkelig å angi år.

 

 

8 Gode 'best før'-tips:

 

1. 'Best før' betyr ikke 'uspiselig etter'.

Mat som er merket med ’best før’ kan holde i både dager og uker etter utløpsdatoen. Selv på et storhusholdningskjøkken er det lov å lukte og smake seg fram, men vær litt ekstra påpasselig med mat som skal serveres andre.

 

2. Riktig oppbevaring

Matens holdbarhet er avhengig av riktig oppbevaring. Ikke la kjøle- og frysevarer ligge for lenge framme. Bruk lukket, ren emballasje til å oppbevare åpnede pakninger.

 

3. Sjekk lagrene ofte

Hold oversikt over hva du har på kjølerommet og hva du har i fryseren. Sjekk holdbarhetsdato, merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i originalemballasjen. Produkter som sukker, mel og pasta, holder seg ofte godt lenge.

 

4. Bruk melkeprodukter etter dato

Melk, yoghurt, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller varmretter, dersom den ikke har blitt sur.

 

5. Ost kan vare lenger

Ost kan som regel spises lenge etter holdbarhetsdatoen, ofte blir den bedre av lagring. Legg gjerne osten i lufttett emballasje. Mugg på hard ost kan skjæres vekk. Er det kommet mugg på myke oster, bør osten kastes.

 

6. Vær forsiktig med lyst kjøtt

Kyllingkjøtt og annet lyst kjøtt må du være forsiktig med. Det samme gjelder kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og fersk fisk. Derfor er disse produktene merket med ’siste forbruksdag’.

 

7. Fryseren er nyttig

Får du ikke brukt opp en ferskvare før den går ut på dato, kan du fryse den ned. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner, så blir de fortere frosne.

 

8. Lag restemat

Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig. Kanskje serveringsstedet kan ha en fast restedag i uken?

 

Les mer om mattrygghet på forskning.no. Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges. Er du i tvil om lover og regler som gjelder, ta en titt på hjemmesiden til Mattilsynet.

 
Enkle grep kan redusere matsvinn

 

Kilder: mattilsynet.nomatprat.noforskning.no